Fra
Flekkerøy Historielags årsskrift nr. 4 er følgende opplysninger hentet fra en
artikkel skrevet av Thorbjørn Martinsen:
Vil du ha full oversikt må du lese alle skannede dokumenter merket side 1 til 14 nedenfor Det er virkelig interessant lesning, som forteller mye om de forskjellige tidsepoker i skolens historie, om skolens innhold og datidens oppfatninger og reaksjoner på både lærebøker og lærere.
|
|
||||||
Nedenfor følger bare noen setninger og små avsnitt fra Martinsens artikkel:
”Med reformasjonens innføring i Norge fulgte påbud om
utvidet opplæring i kristendomskunnskap.
Pensumet ga Luther selv i sin lille katekisme fra 1529.” ......
”I 1739 kom “Forordning om skolerne paa landet i Norge”. Den danske statsmakt ville slå et slag for opplysning. Folk i Norge skulle lære å lese. Skriving og regning ble frivillige fag. Men denne skoleloven skjøt langt over målet. Det var ikke ressurser og vilje til noen skolegang.” (Les detaljer i skannet dokument side 1.)
Omgangsskole. (Les detaljer i skannet dokument side 1 og 2 )
”Det kom etterhvert igang omgangsskole i Oddernes ......... Jeg kan ikke finne noen skoleholder med spesiell tilknytning til Flekkerøy før 1800. Men biskop Christen Sørensen vurderte skoleholderne i 1812 og ga dem karakterer etter deres evner. ...... Skoleholderen i Flekkerøe var Christian Hansen Wennesland.
.....................
Omkring 1830 kom dansken Ole Larsen til Flekkerøy med et skip. Han var fødd i Førrebye sogn i Ålborg Stift i 1803, og på Flekkerøy ble han gift med Ane Aasille, datter til Ole Hansen Mæbø. Han slo seg da til på øya som lærer og må ha vært dyktig i sin gjerning, for det er protokollert at ”Ole Larsen stedse har særdeles utmerket sig ved varm iver i i sit kald”. Larsen arbeiet for fast skole, og han og folket ble enige om å leie et hus til skolebruk. I en protokoll av 1831 heter det bl.a.: ”I stedet for å holde skole som sedvanlig, forplikter vedkommendeseg til for fremtiden å leie hus på hvilken som helst gård soom kan være forsvarlig til skolens bruk så lenge det er mulig. Og i stedet for å holde skolelæreren med kost, betales han en viss penge som for tiden er 58 spd. Og skoleholderen dermed forplikter seg til å holde seg med kost og brænde samt betale av ovenstående summe 7 spd. i husleie.” (Skannet dokument side 2)
Fast skole - (Se skannet dok. side 2 og 3, og
8)
”Ovenstående private overenskomst ble av sogneprest Hansen tatt opp i Skolekommisjonens møte 10. nov. 1834............ Fast skole ble det imidlertid ikke uten motstand.....” (Her er mange interresante detaljer som du kan lese i skannet dok. nr. 2.) Fast skole ble det omsider. For 9. august 1835 kom det melding til sogneprest Salvesen at ”Regjeringens Departement for Kirke- og Undervisningsvæsenet” har godkjent forslaget om fast skole på Flekkerøy. Striden synes å ha lagt seg”
Første skolehus kjøpt i 1835
”På møte 11. des. 1835 ble det vedtatt at man skulle kjøpe huset til Peder Jacobsen, Mæbø, til skolebruk for 50 spd” (Skannet dok.side 3 nederst)
Nytt Skolebygg i 1854 .... (Se skannet
dok.side 4 – 7)
”Sivert Rasmussen Krøble fra Sunmøre var lærer 1849 – 57. I hans tid ble det bygd nytt skolehus. Det gamle skolehuset ble solgt til Johannes Larsen Mæbø for 80 spd. Tomt ble kjøpt av Abraham Olsen, Mæbø. Axel Hansen og Anders Jursen førte tilsyn med bygget som sto ferdig til innvielse i august 1854. Dette var det første nyoppførte skolebygg i Oddernes.”
Strid og konflikter (Se skannet dok.side 8 – 9)
”Som alle andre steder i landet var det på Flekkerøy strid om skolens lærebøker og det gikk til tider ganske dramatisk for seg. Det var særlig Pontoppidans forklaring og Knutzens lesebok striden sto om. Pontoppidans lærebok ”Sandhed til Gudfryktighed” ble i lang tid brukt som lærebok i Kristendomskunnskap. ........... ”Våren 1847 gikk det hardt for seg på skolefronten. Det var Flekkerøy-folk som gikk berserk. Skoleprotokollen forteller at ”flere av Ytre Flekkerøs beboere have innfunnet seg i skolehuset og derfra egenhendig borttaget og sønderrevet Knutzens lesebok” (Knutzen ble senere prest i Oddernes)”
Skolens stilling i 1890 (Se skannet dok.side 6 )
”I 1890 var stillingen for skolen denne: Barnetallet var 104, de minste 7 – 8 åringene, går på skole om sommeren......................
Videre heter det: ”Barna gikk på skole, noen hver annen dag og noen hver tredje dag i de to klasserom. Men med de store barnekull som det kom, ble det tilsatt ekstralærere og holdt skole på Bedehuset og Sanatoriet. ..................”
Barnetallet
vokste (Se skannet dok. 10)
”I 1914 var stillingen prekær på skolen. Barnetallet er ca. 200 og det blir som nevnt undervist i 2 klasserom på skolen og dessuten på Bedehuset og Sanatoriet....... Enkelte Skålevigsfolk og Bergesfolk .... ville ha 2 skoler, en i hver av øyas ytterkanter. Under et møte gikk det så hardt for seg at ”ei gammel kone hoppet ut av vinduet”. Ikke alle østerøyfolk og vesterøyfolk var like engasjerte, og skolestyret besluttet å reise et 2.etasjes hus på den gamle tomta.” .................... (Se dok 7)
Ny skole i 1918 (Skannet dok. side 10)
”Til byggmester ble valgt Knutsen fra Vågsbygd, og kvaliteten på bygggearbeidet var ikke overvettes. Skolen sto ferdig i 1918, og Kristian Tønnessen mente den ville stå i 25 år. (Omtrent der kirka nå står)”
Ny
skole i Myra i 1952 (Skannet dok side 11 m/bilde)
”Tomta i Myra var skaffet til veie alt i midten av 30-årene. Og det ble ikke så mye diskusjon om tomtevalget. Noen vesterøyfolk mente imidlertid at det måtte bygges bro over Alsviga for at de ikke skulle få den lange omveien ned om Bedehuset.
Jakob Kaarigstad fikk hovedentreprisen, og byggearbeidet startet aantagelig våren 1951, for taket ble lagt på i november dette året. Listad og Arnesen hadde tømmerarbeidet, og det var mange flekkerøyfolk som arbeidet på bygget. Skolen sto ferdig i 1952”.
Opplysniger om Folkeskolen / grunnskolens / Ungdomsskolens videre utvikling vil jeg kommer tilbake til med mere opplysninger senere.
John Viste
