Storkanonen og flere andre viktige deler av Kanonmuseet på Møvik blir fredet.

Av: INGE T. DALEN

Den store tyske Krupp-kanonen, verdens nest største, blir fredet. Den er hovedattraksjonen på Kanonmuseet.

KRISTIANSAND: - Festningsverket på Møvik er et militæranlegg av stor nasjonal verdi som staten føler forpliktelse til å bevare. Det står i en særstilling blant tidligere tyske kystfort i Norge, opplyser førstekonsulent Leif Johnny Johannessen på Forsvarets Bygningstjenestes (FBT) fagkontor for kulturminneforvaltning.

Derfor skal 400 mål av området til Kristiansand Kanonmuseum vernes som såkalt militærhistorisk landskap. Storkanonen, kasematten (bombesikker kanonstandplass) og det gamle ammunisjonslageret på Møvik skal totalfredes.

Det er Stortinget som har bestemt at det skal gjøres krafttak for å sikre for ettertiden 14 gamle militære anlegg over hele landet. Planen for verning av Møvik fort er en viktig del av den såkalte Landsverneplan for Forsvaret.

Strenge vedlikeholdskrav
Hovedhensikten med verningen som militærhistorisk landskap er at alle spor av militær virksomhet skal bevares. Mer konkret skal området blant annet sikres mot at noen ødelegger eller tar med seg gjenstander som tilhører kanonanlegget. Som ledd i dette skal store luftesjakter i bygningene støpes igjen.

Den gjenværende tyske storkanonen på Møvik skal totalfredes. Det skal også kanonstandplassen med den store kasematten.

«Steinhaugen» som var ammunisjonsmagasin under krigen er også blant de tre objektene som fredes. Som en del av verneplanen blir det vurdert å kopiere den opprinnelige skinnegangen fra magasinet til kanonbatteriet. Det vil i så fall være til gagn for Kanonmuseet som turistattraksjon.

Fredningen betyr blant annet at det blir stilt mye strengere krav til vedlikeholdet av objektene enn tidligere. Det heter i reglementene at vedlikeholdet må ivareta de antikvariske verdiene i byggverkene. I klarere tekst betyr det at mest mulig skal bevares slik det var opprinnelig, fra gammelt av.

Slitte deler skal repareres, ikke skiftes ut med nye. Ved vedlikehold skal de opprinnelige materialene brukes. Det kan muligens bli et problem på sikt på Kanonmuseet. Våren 1997 måtte det sprøytes inn ny betong for å tette sprekkene i fundamentet til storkanonen. Tyskerne hadde brukt dårlig sand i krigsbetongblandingen sin.

Uten tillatelse vil ikke Kanonmuseet kunne gjøre noen som helst ombygginger eller endringer på de fredede objektene. Utviklingen av området blir med andre ord sentralt styrt av Forsvarets Bygningstjeneste og Riksantikvaren.

Det er imidlertid Luftforsvarets Tekniske skolesenter (LTS) på Kjevik som får det lokale ansvaret for planlegging og gjennomføring av det praktiske arbeidet i forbindelse med verneprosessen, for eksempel sikring. Stiftelsen Kristiansand Kanonmuseum Møvig vil bli involvert i en del av arbeidet.

Du finner mer krigshistorie m.v.på Sør-Norges kyst ved å klikke på: Kanonmuseet på Møvig

(4 nov 1999 8:28)