Sommerrapport fra ”Daasa”  av Ole Geir Feste   (Fædrelandsvennen 12.7.03)

 

Hvis jeg kommer til himmelen engang, så håper jeg det finnes en by som heter Kristiansand og en øy utenfor som heter Flekkerøy.  Så håper jeg at det der oppe finnes en natt mellom 6 og 7. juli og et klokkeslett mellom  tre og fire på natta, og et lys på Kinn og Oksø og et blink fra Seneskjærslykta når jeg i en hellig, stille sommernatt i Daasa tøffer hjem til dem jeg elsker og som jeg tror venter på meg.

 

Jeg lurer forresten litt på hvor gamle mine barn er blitt da, hvis jeg engang treffer dem igjen i himmelen.  Hvis jeg dør om en liten stund og de lever til de blir 100, så er de jo nesten dobbelt så gamle som meg når jeg treffer dem igjen  Det blir jammen merkelig.  Jeg kan til og med risikere at jeg er yngre enn mine barnebarn -  eller ?    Mor til  min venn mener at i himmelen er alle 21 år uansett.  En besnærende tanke forresten.

 

Og så lurer jeg på om de har en Handelens dag  i himmelen.  Her nede virker det for meg som om den dagen for noen er selve himmelen.  Det er kanskje litt ufint å anklage andre for ting en sjøl ikke kan begripe, men likevel.   Hva slags ukristelige mekanismer er det som får folk til å løpe mann av huse (eller var det kanskje flest kvinner ?)  for å kjøpe ting de ikke trengte dagen før ?  Vi lever i verdens rikeste land, overfloden kveler oss, men likevel stiller folk seg i kø for å få  dassrullene femti øre billigere.  Kanskje de har mye å tørke vekk ?   Jeg tror de som finnes av virkelige fattigfolk i dette landet ler av den slags.

 

Ellers må jeg beklageligvis meddele at jeg den sjette juli glemte å ta ned flagget på ”Daasa” før kl   9,00 om kvelden.   Skammer meg litt.  Er nøye med den slags.

 

 

vis jeg kommer til himmelen engang, så sk