Dei stille i landet

Langt nede ved bordet helst du dei fann
Seg sjølv og sitt eige dei nemnde så lite
Dei tala om Jesus - og vitna om han.  

Dei sorgfulle trøysta - med sjuke dei ba
Så ljos om ho blei - ei sjukeseng da.
Og ordet fra Gud - slik fred som det ga.  

I festen og ståket - kva skal dei vel der
Har større verdiar - den bodskap dei bær.
For himmelens Herre - dei sendbod er.

Forfatter: Ukjent for meg

Mange ligg såra og sultne ved vegen
og bed så om hjelpa di
Det er ikkje nok med mollstilt fele
me må ikkje gå forbi
Stor er ho - verdens smerte
Me må stanse opp og gi.

Torstein Børte

Det ugjorte

Det er ei de ting du gjorde
men de du la ugjort ned
som volder den største angst
og stjeler ditt hjertes fred.

De ømme ord du glemte
Den nød du gikk kald forbi
De brev du aldri sendte
de spøker ved middnattstid.

Den sten du kunne ha løftet
med din bror i felles sak
Det råd som du ei fikk givet
for du hadde så travel en dag.

De elskede trykk av din hånd
de muntre små tjeneres elv
som du aldri gav tid til å strømme
for du hadde alt nok i deg selv.

(for meg ukjent forfatter)

La smått være smått

Lag deg en rommelig kasse
Se til at solid den er
med hengsler og lås forsynt
Og legg dine sorger der

Din ergrelse og din bekymring
og alt det som volder deg ve
lukk så kassen forsvarlig
og sett deg på lokket og le

Legg ned i kassen hvert feilgrep
hver dumhet som bør være glemt
La intet menneske ane
hva der i kassen er gjemt

Omtal så ei hva den rommer
La ingen dens innhold få se
Legg all din hjertesorg i den
og sett deg på lokket og le

Forfatter: Ukjent for meg